Amtmannens døtre regnes som en betydelig milepæl i norsk litteraturhistorie, og derfor inngår ofte utdrag fra romanen i lærebøker. Og som vi ser i Amtmannens døtre, får . Titelen Amtmandens Døtre faar denne Fortælling nu engang beholde; men den kunde maaske mere betegnende omsættes til Et Lands Døtre. Den giver, betydelig formildet, . Camilla Collett og Amtmannens Døtre Camilla Collett (–), fødd Wergeland, var ei føregangskvinne i kampen for kvinnefrigjering i Noreg. Hovudverket Amtmandens Døttre . Amtmannens døtre handler om Sofie, som opplever at hennes to eldre søstre må inngå ekteskap mot sin vilje.
Den kritiserer datidens ekteskap og hvordan disse blir inngått. . I denne analysehjelpen får du hjelp til å analysere og tolke Amtmannens døtre () av Camilla Collett. Romanen har blitt kalt den første norske tendensromanen, og skildrer .
Amtmannens døtre av Camilla Collett er en roman som tar oss med inn i det borgerlige samfunnet på tallet i Norge. Handlingen kretser rundt hovedpersonen Sofie, den . Tendensen i Amtmannens døtre retter seg skarpt mot et slikt syn på kvinnen. Romanen er et opprør mot det Camilla Collett kalte ”kvinnelighetens selvdødelse- og selvplagerlov ” .
Amtmannens døtre av Camilla Collett benytter en rekke virkemidler. Her går vi i dybden med to. Du kan selv finne flere, med hjelp fra vår bok om språklige . Jeg siger ikke, at det gaar saa med din nærværende Inklination, meget muligt, at den ender som alle dine andre, men alvorlig eller ei, saa kommer den forbistret . Amtmannens døtre av Camilla Collett har fått Henriette Vik (14) til å kjenne på glede, sorg, skuffelse og ikkje minst ei fantastisk oppleving. Framtida Publisert . «Men ingen Døtre?» «Jo, Gud bevars, han har Døtre ogsaa; der var nu Frøken Marie og Frøken Lovise, der blev gifte, den ene med Fuldmægtigen, den anden med Huslæreren, .
Lær om Camilla Colletts roman Amtmannens døtre, som skildrer kvinnesynet og kjønnsroller på tallet. Les om fornuftsekteskapet, kjærlighetsekteskapet, . Camilla Collett ( - ) er Norges første feminist og kvinnesaks-pioner. Hun skrev Amtmannens døtre i etter at hun ble enke, Norges første tendensr. Amtmandens Døtre nok en gang». I Irene Engelstad (red.), Skriften mellom linjene. 7 bidrag om psykoanalyse og litteratur. Oslo: Pax.